nytt på nytt fra Nepal

Ja, for så vidt jeg har blitt fortalt og informert er det bare to andre helt rene ergoterapi-avdelinger ved Nepal's sykehus. Dra sommeren 2009 er det altså tre av denne eksklusive sorten! Det er stort, og jeg kjenner meg utrolig heldig som har fått lov til å være en liten brikke i ergoterapi-historien i Nepal.

Her ser dere bilder fra den offisielle åpningen av ergoterapi avdelingen ved misjonssykehuset i Tansen, vest i Nepal.
Det var en flott feiring med klipping av rød snor, flotte taler, konkurranser og kaker og nepali-te til slutt. Det dukket opp langt flere enn vi hadde regnet med, og det var stor stas fra begynnelse til slutt!




alt er klart, alt på plass, da kan programmet starte.




Sykehusdirektør Rachel klipper av snoren.


Bønn for avdelingen som åpnes.




Vertskapet ved avdelingen. Michele kunne ikke være med denne dagen.


Overlege Nirejan taler.


Konkurranse. Her er fysioterapeut Pratima i sving!






Deler av Fysio/ergo team ved Tansen.


Vi delte ut restene av kakene til barna på sykehuset etter festen. De var veldig begeistret!!


Rebecca og alice.

Det er mai. Rebecca og eg er klare til å sette oss på bussen tiiiiiiiiidlig ein torsag morgon. Rett over vegen frå der vi venter på bussen er slaktaren i ferd med å vaske blod og fjerne hår og slikt frå geita han nettopp har slakta. Kjøtet skal forhåpentligvis selgast i løpet av dagen. Berre nokre meter unna slaktaren er det tempelplass, og på plassen der det spelast baskelball på ettermiddagen sit no ei gruppe damer og blir instruert i ein hindu yoga-mann i diverse øvelsar. Jauda, vi er klare for ein lang dag på bussen, i varmen uten air-condition.

Målet for turen er å sette Rebecca inn i oppgåvene som ho no skal ta til med som ergoterapeut på avdelinga eg har jobba med å sette opp ved misjonssjukehuset i Tansen. Her får du nokre bilete med smakebiter frå siste førebuingar av avdelinga før den officielle åpninga.

Som oppfølging vil eg kome tilbake til sjølve åpninga i neste innlegg på bloggen. Gled dykk :)


Bussturen er alltid full av ulike hendingar langs vegen. Her ser vi skuleelevar som har fått skyss av ein lastebil.






Det er under alle desse taka at pasientar og ansatte ved misjonssjukehuset i Tansen befinn seg. Som du ser ligg sjukehuset i ei bratt skråning med fantastisk utsikt utover dalen!


Rebecca vasker ut av skapa eg har designa for avdelinga. Vi var alle nøgde med fargevalget! Himmelblå!


Michele er ergoterapeut fra Sweitz som kom og jobba som frivillig ved ergoterapiavdelinga i oppstarten. Kjempegod hjelp å ha!!

Vi fekk god hjelp av ansatte på vaskeri/renhold til skuring av golvet.


Dette var favoritt-lunsjen min i kantina!! Samosa (trekanten), ertesuppe og lefser.


Denne lille jenta var vår første pasient som fekk behandling på ergoterapiavdelinga. Vi starta med pasientar før den officielle åpninga.


Pasient med spinale skader.


To brannskadde gutar får behandling.


Tilpassing av hvileskinne til brannskadd gut.


og her får han teikne litt. Mykje smerte, men han klarte å legge tankane på smerten vekk innimellom i aktivitetane på ergoterapi-avdelinga.


Det var Norsk nasjonaldag medan eg var i Tansen denne gongen. eg inviterte nokre vener på norsk sjokoladepudding! Vi hadde sekkeløp og potetløp -en liten smakebit av Norge!

Heisann. Jeg registrerer at det er noen som er innom for å lete etter nye bilder. Takk for interessen!!! Jeg har hatt en del "Nepal-oppdrag" denne uken som har tatt en del av min tid. Derfor har det blitt lite tid til blogging. Men det kommer det kommer. Gir dere en liten smakebit her! Bildet over er fra siste trekkingen i Mustang-området. Og bildet nedenfor er siste kvelden min i Tansen, sammen med gode venner som jeg savner nå...

Påskeaften var det tid for fysiske utskeielser for Ali, Veronika og meg. Vi sto tidlig opp og var på farten 7.30. Syklene ble lastet opp på biltaket og vi suste i vei noen kilometer utenfor Kathmandu. 1 time senere spiste vi dalhbat hjemme hos noen venner i Bhanepa (Madov og familien), og derfra bar det i vei på sykkel.

Vi syklet innom Panauti, og tok derfra "bakveien" tilbake til Kathmandu. Veien var både flat, bratt oppover en ås, og bratt nedover på andre siden. Utrolig mye morro! Vi svettet, koste oss og har mange gode minner fra turen, som blant annet at i etasjen over den te-sjappa vi valgte å ta en liten matpause var det en kirke der de hadde påskeaften-gudstjeneste da vi ankom. De kristne som kom ut og hilste etterpå ble glade av overraskelse over disse hvite kristne som tok turen innom landsbyen.

Et annet høydepunkt var at på niste-pakke-stoppen kunne vi nyte en norsk kvikklunsj og en saftig appelsin fra israel. Takk til Annbjørg , Marit og Sverre for herlig bidrag til påsketuren vår!! Og nepali-te med melk i duger som erstatning for kakao!


Klare til start!




Veronika og Alice klar for en smak av norsk fjell-påske-stemning!


Her kommer jeg susende.....


......og her kommer Veronika og Ali, med tunga rett i munnen!


Jeg måtte bare ta med dette bildet. Ali og jeg tok oss en herlig kald pepsi på siste stopp på turen, og like ved siden av sto denne gutten og lempa innpå av lokalt snacks laget av en mann som har butikk på sykkelen der han selger slike herligheter! (ble det til verdens lengste setning, eller??) YAMMI !

Her i Nepal har vi også nettopp feiret påske. Og nyttår! Nepal er nå i sitt 2066 år, bare sånn i tilfelle du ikke var klar over det.... 14.April var første nyttårsdag. Ikke det at det feires så mye, men en fridag fikk vi nå iallfall!

Men PÅSKEN ble feiret. Det starter med at alle menigheter i landet har soloppgangs-gudstjeneste, og så går man i tog der man bor, enten det er rundt i landsbyen eller i byen sammen med de andre kristne. Det synges og danses! I kathmandu i fjor var det ca 20,000 mennesker i toget, og sikkert like mange i år. Det  var virkelig et rørende opptog, og utrolig gøy å få være med på. Vi gikk 3-4 km til sentrum av Kathmandu (Ratnapark) der det var duket for gigantisk stor påske-gudstjeneste. Vi ble ikke værende, for det var bare ståplasser igjen da vi kom, og veldig varmt i sola.

Her kommer det noen syns-inntrykk fra dagen:

Tirsdag denne uken var det Holi-festival i denne delen av landet. Dette er en festival som feires når temperaturen begynner å krype oppover på gradestokken og vannet er varmere, og er visstnok i relasjon med vannfestivalen som er i Thailand. Jeg har også lest et sted at det er en feiring for at det gode vinner over det onde.

Uansett: denne dagen handler det om to ting: VANN OG FARGER. Man kan ikke gå ut døra og regne med å komme hjem igjen like tørr og rein.

Jeg elsker vannkrig, og dette er et klart høydepunkt for meg; det å kaste vannballonger på naboer uten å bli sett rart på eller få beskjed om at det ikke er ok. Jeg og Ali inviterte en flokk norske voluntører og noen naboer på lunsj, med etterfølgende program: vannkrig på taket! Dette er ikke en dag hvor man sitter inne og gjør hverdagslige ting mens man hører hyl og latter fra alle kanter...

Voluntørene ankom som noen skikkelige skumle fargeklatter. Det er ikke lett å komme seg fra a til b uten å bli smurt inn med fargepulver, eller kastet en bøtte vann på!

Etter å ha herjet fra oss en del på taket med å bombadere naboer med vannballonger (naboene tok imot med smil, latter og hyl, og kastet tilbake på oss), var det på tide å komme seg ut i gatene for å se på livet rundt om. Vi tok med noen bøtter fylt til randen med vannballonger som ammunisjon. Det hjalp heller lite....vi endte alle opp med å bli skikkelig fargerike i ansikt, hår og på klærne. Og våte! Folk kaster vann fra tak og verandaer, gjenger med ungdommer fyller gatene og løper etter en med hendene fulle av fargepulver som de smører deg inn med. Du skulle sett hvordan vi løp!! En bønt med europeiske jenter i front, og nepali-gutter bak, klare for angrep. Mye morro denne dagen! Her har du noen flere synsinntrykk:


Her er team Nepal fra Gå Ut Senteret + ei av jentene fra Hald (til venstre) bibelskole ved ankomst til lunsj!


Jeg måtte ta av duken som var lagt på bordet før jeg slapp disse jentene til for å spise!


Andrew, Kate (bor i leiligheten over oss) og Ali (hun jeg deler leilighet med) foreløpig uten farger!


Tulsa og Ganga i full sving med å fylle opp vannballonger.

Her kommer en liten reportasje fra dagens begivenhet; bryllup. Jeg har for tiden besøk av Hanne Kristin som jeg var på nepal-team sammen med gjennom Gå Ut Senteret (Normisjon sin bibelskole) i 1997/98. Nå mimrer vi sammen tilbake, og det er veldig koselig med besøk. Hanne Kristin har også med seg to av sine kollegar fra Toten. I dag var vi inviterte i bryllup til eldste sønn av Hari (vakt ved Den Norske Skolen i kathmandu til den ble nedlagt i 2005).

Vi visste lite om hvor vi skulle, hvor langt vi skulle gå, når vi skulle gi gaven vår, om vi skulle gi gaven til bruden eller brudgommen, om vi fikk mat eller ikke osv, og informasjonen fikk vi vite sånn etterhvert som ting skjedde. Nepaleserne vi reiste sammen med i bryllupet visste heller ikke så mye om hva som skulle skje først og sist...
Det er hardt å stå opp kl 6 om morgenen, og som Kari sa: "det er første gang jeg er i bryllup kl 8 på morgenen!!!" I Nepal er alt mulig. Da vi ankom ble det venting i 2 timer før alt var klart til start...! Men vi hadde hver vår stol å sitte på, og ble underholdt av hornmusikk-korps! Herlige rytmer!!


Brudgommen har kommet seg i brudebilen for å sette kursen til brudens hus. Alle gjestene fra brudgommens side (untatt kvinnene fra hans side, det ville føre ulykke om de dukket opp forsto jeg) gikk i følge til brudens hus bak bilen sammen med korpset. Uten for brudens hus ventet masse seremoni og mat. Etter alt dette returnerte de sammen til brudgommens barndomshjem hvor de to nå skal starte et liv sammen, sammen med de andre i brudgommens familie som bor i samme hus.


Kaotisk? det var det. Masse stæsj og greier til velsignelser og diverse seremonier vi ikke forsto så altfor mye av. 


En prest styrer seremonien slik at ris, vann, penger, chilli og mye annet blir ofret i riktig rekkefølge.


I et enormt virrvarr foregikk seremonien. Korpsmusikk i bakgrunnen innimellom, en prest som synger i bakgrunnen (rett bak brudeparet om du ser etter -en gammel mann som synger fra en bok), og det er viktig å ha en som kan gi paret skygge fra en paraply!


Brudens hender er malt med henna. Her har hun chilli i hendene som ofres.

Kvinnnene i brudgommens familie kunne ikke være tilstede under seremonien i brudens hus, så de holdt det gående med dans utenfor brudgommens hus helt til natten. Vi var innom der og ble pent nødt til å ta oss en svingom sammen med damene før vi reiste hjem! Veldig gøy!

Heisann!
Bare en liten hilsen for å si at jeg er her, denne gangen i Kathmandu. Det har desverre vært lite tid og overskudd til å fylle på med innlegg og bilder på bloggen i det siste. Beklager det! Men bedre tider kommer nok. Takk til dere som jevnlig titter innom bloggen!

Jeg kan melde om flott ferie i India sammen med tre venninder rundt nyttår (skal prøve å legge inn bilder etterhvert), samt en spennende uke i Chiang Mai i Thailand der jeg representerte Normisjon på et årsmøte og konferanse i et arbeid vi støtter blandt tibetan-buddhister her i østen. Det ble en spennende og inspirerende uke.

Tilbake i Nepal ser det ut til at jeg nå blir værende i Kathmandu de neste to månedene, noe jeg setter pris på etter litt vel mye reise i året som ligger bak meg. Jeg tror jeg talte 21 eller 22 reiseuker i 2008 (inkl ferie), det ble litt i meste laget...MEN jeg har opplevd utrolig mye spennende -og kommer nok aldri til å reise så mye iløpet av ett år senere i livet noen gang....!

Her i kathmandu ser jeg frem til å fokusere på å arbeide mer med ABBS (dagsentrene for funksjonshemmede barn), både ifht admin ting og direkte med barna. I tillegg venter jeg besøk av 2 norske reisegrupper; en med Jan Magne Moi i spissen fra vestlandet (vinterferien), og en fra øsfold med Sverre Fjeldberg i spissen (påsken). I tillegg får jeg privat besøk; Hanne Kristin som jeg var her på team sammen med i 97/98. Hun kommer sammen med to av sine kollegar fra Toten. Hjertelig velkommen til alle som er på vei hit til Nepal!!! Jeg gleder meg masse til besøk!

Ha en god uke videre!
alice

Jeg har hatt 3 fantastiske uker i Tansen, og er nå tilbake i Kathmandu. Ergoterapiavdelingen er ikke helt ferdig, men jeg har bestemt meg for å gjøre resten når Rebecca kommer i mai 2009, så får hun mer eierfølelse av den nye avdelingen. Det meste er dog på plass av møbler, men noen skap og hyller er under produksjon i workshopen. jeg har sendt maling fra Kathmandu som de skal males med, og gleder meg til å se resultatet neste tur til Tansen, som ser ut til å bli i april/mai.

Tilbake i Kathmandu er det juleavslutningen på ABBS som har vært et stort høydepunkt. Barnas juleavslutning fredag 19.des, og så reiste jeg sammen med hele staben og noen av voluntørene til Chitwan på jungel-tur lørdag til søndag. Jeg håper å få tid til å legge inn bilder av dette i dag eller i morgen...men det er jul....

Her er iallfall et bilde fra ergo-avdelingen dagen før jeg reiste, og et par bilder fra førjulsmiddag hjemme hos noen venner i Tansen, der vi hadde Christmas-carol også! Veldig koselig!